Annonse
Skisseprosjektet for Norges første energiproduserende kontorbygg har hatt ekstrem fokus på å få ned strømforbruket.
Powerhouse-allliansen som står bak bygget har nemlig valgt å definere plusshus slik at bygget skal levere mer energi enn det bruker i løpet av levetida – og at bygget minimum skal produsere nok strøm til å dekke eget strømforbruk.
Strømbruk må kompenseres
– Plussenergi må ikke nødvendigvis være veldig komplisert hvis energiproduksjonen er basert på overdimensjonerte varmepumpeanlegg – men det er ikke banebrytende, understreker rådgiver Marit Thyholt i Skanskas Miljøavdeling.
Skanska er sammen med Snøhetta, Entra eiendom, Hydro og Zero partner i Powerhouse-alliansen.
– Formålet vårt er å skape ny kunnskap, og derfor har vi definert plusshus slik at strømforbruk minimum skal kompenseres med strømproduksjon, forklarer Thyholt.
Nyskapende ventilasjonsløsning
Prosjektet har valgt å dekke strømproduksjonen med solceller, noe som er krevende både i forhold til kostnader og arealbehov.
Derfor har det vært viktig å få ned energiforbruket.
– Vi har jobba med alle energipostene, men mest med ventilasjon. Det arbeidet anser vi som nyskapende, sier Thyholt.
Datagulv
Ventilasjonskonseptet er ikke endelig bestemt, men det vil ta utgangspunkt i løsningen som er brukt ved SMN-kvartalet i Trondheim.
Det har trykksatt, oppbygget gulv.
– Dette konseptet har vist seg å være veldig vellykket. Vi har et helt annet bygg slik at løsningen må tilpasses, men som hovedkonsept ligner det veldig, sier Thyholt.
Ingen varmeeksport
Bygget skal ligge rett ved sjøen, og får en felles sjøvannsledning med flere bygg på samme tomt.
Ei varmepumpe brukes til å utnytte termisk energi, men foreløpig er det ikke planer om å eksportere varme.
– Det anser jeg som en usikker leveranse innenfor byggets levetid, sier Thyholt, og sikter til at andre bygg også kan ha høye ambisjoner og tilhørende lave varmebehov.
Sjøvann skal også brukes til å dekke eventuelt kjølebehov.
6 kWh/m²år i pluss
Foreløpig er beregnet energibehov 21 kWh/m2år, mens beregnet energiproduksjoner inntil 49 kWh/m2år, avhengig av hvor stor andel av fasadene som må benyttes til solceller.
Energibruk knyttet til produksjon av materialer inn i regnskapet, som setter forventet levetid til 60 år.
– Der har vi en stor jobb foran oss; det er ikke spesielt enkelt å finne tall for energibruk knytta til produksjon av materialer og komponenter, forteller Thyholt.
Anslaget så langt er at bundet energi utgjør 22 kWh/m2år, men Thyholt understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tallene fra skissefasen.
Avgjør form
Men hovedretningen for prosjektet er lagt allerede.
– Jeg tror vi kan si det sånn at vi drar strikken så langt det går an rent teknologisk for å få dette i pluss, sier hun.
At bygget er såpass stort – 16.000 m2 i 4 til 12 etasjer - er en utfordring i seg sjøl når flatene skal brukes til å produsere energi. Da overflatearealet lite i forhold til bruksarealet.
– Arkitekturen er et direkte resultat av definisjonen vår. Strømproduksjonen kompenserer for forbruket, og da har bygget fått den formen det har, sier Thyholt.
Internlaster viktig
Hun understreker at energien som går til utstyr er tatt ut av regnestykket.
– Det skal gi oss en sjanse til å klare målet, og det er vanlig for tilsvarende bygg i andre land å gjøre dette, opplyser Thyholt.
Den andre årsaken er at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor stort forbruket blir fra pc-er, kaffemaskiner, kopimaskiner og annet. Dette er selvsagt ekstremt brukeravhengig.
– Det blir ytterst viktig å ha kontroll på internlaster, og alt utstyr må være veldig energieffektivt fordi dette har betydning for kjølebehovet, påpeker Thyholt.
Inneklima løftet
Lys er derimot tatt med i regnestykket; det avhenger sterkt av hvordan bygget designes. I skissefasen har det vært jobba mye med dagslys.
– Vi har et åpent atrium i midten, blant annet for å få gode lysforhold. Det er uten glasstak, for ellers ville vi ikke fått nok lys, sier Thyholt.
Godt inneklima er løftet allerede i plusshus-definisjonen.
– Tiltak for å nå energimål skal ikke gå på bekostning av inneklima og arkitektur. Vi skal vise at energieffektive bygg kan assosieres med god arkitektur og bygg det er godt å være i, fastslår Thyholt.
Hun legger til at kunnskapen partnerne opparbeider seg i prosjektet, skal spres slik at byggenæringa kan ta del i den.
Integrert på alvor
Og i dette prosjektet henger alt sammen med alt; for eksempel betyr hver kWh knytta til materialbruk en del solcelleareal. Derfor har alle fag med betydning for energi, inneklima og arkitektur sittet sammen fra første stund.
– Her er det virkelig snakk om integrert energidesign, sier Thyholt.
Hun berømmer innsatsen til Snøhetta.
– Det er ikke enkelt å holde orden på alle faktorene. Men det har de klart på en fantastisk måte – med godt humør, understreker Thyholt.
Også ZEB har gjort en viktig jobb i prosjektet, og Thyholt er imponert over selskapene som bygger dette, satte seg dette som mål uten anelse om det lot seg gjøre eller hvordan.
– Det er utrolig spenstig, synes Thyholt.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
