Flexit er noe forundret over Exhaustos angrep på Flexit. (se Motstrømsveksler best til bolig og Exhausto parerer under relaterte saker). Flexit ønsker å belyse svakhetene ved motstrømsvekslere i boliger i norsk klima, ikke krangle med Exhuasto.
Når man leser Exhaustos svar med angrep på både firma og person gjennom beskyldninger om manglende troverdighet, manglende dokumentasjon og at vi ikke har satt oss inn i NS 3031, kan man få inntrykk av at Exhaustos data er eneste sannhet som ikke skal mistros eller stilles spørsmål ved.
I Flexit forholder vi oss til fakta og kunnskap. Vi har derfor de siste 15 år benyttet oss av egne laboratorier, men også mye av Sintefs og Sintef byggforsks laboratorier og forskningsresultater. Alle våre vurderinger er basert på dette.
Vår artikkel er ikke et ønske om en offentlig krangel med Exhausto om troverdighet slik Grønbæk legger opp til. Vi legger til grunn de resultater vi selv kommer fram til gjennom egen utvikling og årelangt samarbeid med både Sintef og Sintef byggforsk. At resultater fra dette mangler troverdighet, er uttalelser som får stå for Grønbæks regning.
Viten og know how
Flexit er opptatt av at vi som leverandører i det norske markedet opptrer som seriøse aktører som dokumenterer etterrettelige data.
Flexit er absolutt av den oppfatning at produkter og type veksler må velges med omhu basert på viten og know how. For å gjøre dette må vi bygge på norsk klima, kunnskap om norske byggeskikk og bruksmønstre og følge de regler som gjelder i Norge idag.
Vår artikkel dreier seg derfor om hvilken gjenvinnerteknologi som er best i norske boliger i dag og i framtiden. Vi vil her tydeliggjøre noen forhold:
De fysiske lover gjelder
Det er godt å lese at man er enig i at de fysiske lover gjelder! Det er et godt utgangspunkt. De fysiske lovene sier:
- Motstrømsvekslere må vinterstid kjøres bypass eller tilføres energi for ikke å fryse igjen. Luft kjørt i bypass har 0% gjenvinning.
- Fuktproduksjon i boliger er større enn i yrkesbygg, og dette gjør at motstrømsvekslere er mer uegnet i boliger enn yrkesbygg når man ønsker høy virkningsgrad.
- Luktoverføring i fellesanlegg er en utfordring, men det finnes både dokumentasjon og løsninger for dette både for roterende vekslere og motstrømsvekslere.
Frostsikring
Flexit kan bekrefte at vi ikke tilbyr motstrømsvekslere til boliger i norsk klima. Vi kan også bekrefte at det har sine årsaker.
Som vist i vår artikkel, krever alle platevekslere betydelig energi for å unngå/fjerne is. Vi viser også i vår artikkel våre testresultater der konklusjonen er at man må unngå isdannelser i vekslere.
Det var derfor to årsaker til at trykkmåling over veksler ble forkastet som løsning av Flexit på 90-tallet og at man gikk for overvåkning av fukt og temperatur inne i veksler – en løsning som er patentbeskyttet i Norge, Danmark og flere andre land.
De to årsakene er.
1. Man bruker mer energi på å fjerne is enn å unngå is. Det er derfor energisparende å sette inn tiltakt før is oppstår og ikke bruke energi på å fjerne den etterpå
2. Trykkmåling baserer seg på at isdannelser er oppstått og disse gir fare for frostsprengning av vekslere som kan gi deformering av lameller i veksler som igjen gir forhøyet trykkfall og dermed dårligere SFP. I verste fall får man skader i veksler som gir luftlekkasjer og luktoverføring. Løsningen er sårbar og ikke robust over tid.
Fuktbelastning – uheldig å redusere luftmengder vinterstid
Typisk i en bolig er at fuktbelastningen varierer over døgnet. Man har typiske topper morgen og kveld da man dusjer, lager mat, tørker klær osv. Andre tider i døgnet er det mindre fukt.
Man bør derfor hensynta disse forhold og ikke basere seg på en gjennomsnittlig vurderinger på fuktinnhold i luften.
Flexit har basert sine beregninger på timesberegninger med varierende fuktbelastning. Man oppnår da en mer eksakt vurdering av hvor mange driftstimer man har med nødvendig frostsikring.
Nye boliger
Et annet viktig poeng er at ny erfaring viser at nye boliger inneholder mye bygningsfukt første 1-2 driftsår. Dette er en ekstra fuktbelasting man må ta hensyn til og som vil øke behov for avfrostning av motstrømsvekslere.
Heksesot er et nytt fenomen man har erfart på bakgrunn av dette. Det å redusert ventilasjon når det er kaldt ute fordi varmevkesleren ikke takler klimaet, er derfor en svært uheldig løsning. Det er, tvert imot, i nye boliger spesielt viktig å opprettholde luftmengdene når det er kaldt ute.
Sist vinter
Exhausto beskriver en løsning der man har frostsikring som inntrer når utetemperatur går under -5,3 grader i boliger. Videre er dette simulert til å gjelde 949 timer i året eller ca 40 døgn.
Værdata for Oslo siste 12 mnd viser at antall døgn under -5,3 grader i døgnmiddel var ca 70 døgn, eller ca 2,5 mnd.
Vi ville da, etter Exhaustos data, siste 12 mnd hatt 2,5 mnd med varmeveksleren mer eller mindre ute av funksjon, noe som er en betydelig andel av fyringssesongen i en moderne godt isolert bolig.
Effektdimensjonering
Anlegg må etter Flexits oppfatning dimensjoneres til å fungere også ved de laveste utetemperaturer. Dette betyr at man må dimensjonere effektbehov for ventilasjonsanlegget slik at man kan kjøre med 0% i virkningsgrad.
Det krever en betydelig merinvestering, ikke bare på aggregat med høye effektbehov på batterier, men også på bakgrunn av dette oppdimensjonering av det elektriske anlegget eller det vannbaserte varmsystemet som i moderne hus burde kunne neddimensjonere på grunn av kraftig redusert oppvarmingsbehov.
Fornøyde brukere
Det finnes både gode og dårlige løsninger med både roterende og motstrømsvekslere. Vi vil helt sikkert finne både fornøyde og misfornøyde brukere av begge.
Ved å kjøre bypass opprettholder man nødvendig frisklufttilførsel og man vil således oppleve luftkvaliteten like god med begge løsninger.
I neste omgang er det et spørsmål om hvilken løsning som gir den laveste energiregningen. Flexit kjenner til installasjoner der rotorer har frosset ved temperaturer ned mot -40 grader. Flexit har selv ikke opplevd gjenfryste rotorer i sine løsninger ved disse temperaturer. Gjenfrysing av platevekslere er derimot et kjent fenomen.
Framtidens behov – framtidens virkningsgrad og teknologi
Det er viktig å se framover, og passivhusene er på full fart inn i markedet. Dette motiverer produsentene til å forske på ny teknologi og finne nye løsninger og det er bra.
Det finnes enkelte installasjoner der man har tatt en merinvestering i å installere en jordkollektor som er forvarmer av uteluften. Dette er en spennende løsning. Dog er de norske forskningsmiljøene pr idag skeptisk til dette i vårt klima med faren for kondens i kanaler og dermed uønskede effekter på innemiljøet. Men her fortsetter FoU-arbeidet.
I dag kan man enkelt installere et ventilasjonsaggregat med en roterende veksler i boliger med virkningsgrad på 85% og SFP under 1,5 beregnet etter NS 3031.
I en enebolig vil reduksjon fra 85% til 75% virkningsgrad tilsvare 5 cm redusert veggtykkelse i varmetap. Samme effekt kan man få i et leilighetsbygg. Dette er et besparingspotensiale som sammen med besparelse i lavere installert effekt interesserer byggherrer og byggentrepenører.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
