Det har vist seg at det kan være store avvik mellom faktisk forbruk og beregnet bruk, men foreløpig finnes det få undersøkelser som viser hva energibruken i bygg faktisk går til.
Dette var bakgrunnen for at Lavenergiprogrammet satte i gang et forprosjekt som skulle finne ut hvordan vi kan formålsdele energimålinger i bygg.
Resultatet av dette arbeidet ble presentert av dr. ing og byggmester Tor Helge Dokka fra Sintef Byggforsk, på et frokostmøte.
Han har vært med i en referansegruppe med medlemmer fra Statsbygg, Skanska, Storebrand, NVE, Enova, BE, Energeticadesign, Grønn Byggallianse og SSB.
- Vi ønsket å se på hvordan man kan få til en sammenligning av målt og beregnet energi. Men også hvordan man kan bygge opp en nasjonal database, forklarer Dokka.
Ikke tilstrekkelig
I prosjektet har de sett på eksisterende virkemidler og statistikk: Teknisk forskrift, energimerkesystemet, SSBs energivarebalanse, Enovas energistatistikk og forbildeprosjekter, og funnet ut at materialet ikke er tilstrekkelig.
De forskjellige systemene ser på ulike ting, i teknisk forskrift er det for eksempel ikke krav til energiberegninger, og heller ingen samling av data i en sentral database.
- Vi foreslår at det skal lages en standard for hvordan man skal måle energibruk i bygg, og tallene bør samles i en database. Det trengs også beregninger som er reelle for klima og driftsbetingelser for det aktuelle bygget, sier Dokka.
Internasjonale prosjekter
Det finnes en del internasjonale prosjekter hvor man har gjennomført sammenligning av målt og beregnet energibruk: LECO, Miljøbygget i Trondheim, Lavenergiboliger i Grimstad, Lindås park, svenske passivhusprosjekter og det tyske prosjektet Cephaus.
- I store trekk viser tallene fra disse prosjektene store besparelser sammenlignet med forskriftsnivå i de ulike prosjektene, sier Dokka.
De svenske STIL-undersøkelsene måler el-bruken til kontor, skoler etc. med jevne mellomrom, noe som har ført til at man for eksempel har tall på hvor mye skolebygg bruker på belysning i snitt i året.
– Dette er noe vi kan bruke som grunnlag når vi skal utvikle statistikken her i Norge, sier Dokka.
Vet for lite
Man har også undersøkt tall knyttet til rehabilitering av fire eneboliger i Danmark hvor man har funnet store sprik mellom beregnet og målt energibruk.
Basert primært på internasjonale undersøkelser vet vi ifølge Dokka at passivhusboliger fungerer og leverer, men per i dag vet vi for lite om formålsdelt energibruk på yrkesbygg.
- Kompleksiteten er større, noe som medfører at det er vanskeligere å kvalitetssikre, sier han.
Nasjonal database
Prosjektutvalget foreslår fire koblede statistikker som skal utgjøre en nasjonal database:
- Spesifikk levert energi – målt og beregnet. Her har vi ifølge Dokka ganske mye grunnlag, men data er foreløpig mest basert på beregnet energibruk. Disse må nå kobles til målt forbruk.
- Spesifikk formålsdelt energibruk – målt og beregnet. Hva går til eksempelvis oppvarming, vifter, varmtvann osv.
- Nasjonalt aggregert levert energi (Twh/Norge)
- Nasjonalt aggregert formålsdelt energibruk (som i den svenske STIL-undersøkelsen)
Nyttig verktøy
- Statistikken over spesifikk formålsdelt energibruk målt og beregnet vil være svært nyttig. Det vil vise hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke gjør det, og om vi trenger å ha et annet fokus enn i dag, forklarer Dokka.
Når det gjelder statistikk over nasjonalt aggregert levert energibruk vil vi kunne se typisk energibruk fordelt på de ulike postene. Eksempelvis hvor mye TWh som brukes nasjonalt for kontor per år osv.
- Da vil vi kunne si hvor det er viktig å sette inn tiltak og økonomiske insentiver for å få ned energibruken.
Videreføres
Forprosjektet skal nå videreføres i følgende hovedprosjekter:
1. Sensitivitetsanalyse.
2. Måleprosjekter: alle Enovaprosjektene skal måles på formålsdelt nivå.
3. Norsk standard for etterprøving av energibruk.
4. Pilot nasjonal database, hvor alle som driver med statistikk over energiberegninger er med på å bygge opp databasen.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
