Annonse
Ringstad bygde passivhuset på Sørumsand i 2007. Det første året (2007 - 2008) brukte han en roterende gjenvinner.
– Allerede etter få måneder røk reima som driver den roterende gjenvinneren. Og den brukte 2600 kWh i året, opplyser Ringstad.
Dette og andre forhold gjorde at han byttet til en tysk kryssvarmeveksler, altså ikke en mostrømsveksler.
Måler virkningsgrad
Ringstad måler jevnlig virkningsgraden på to måter: Egen temperaturmåling i alle fire rørene, og ved å lese på skjermen til ventilasjonsanleggets styreenhet.
– Begge målingene viser stor likhet, sier Ringstad.
Han skal presentere disse resultatene og sine erfaringer på passivhuskonferansen Skarland Kurs og konferanse arrangerer 28 april.
Jordvarmeveksler
Samtidig med at kryssvarmeveksleren ble montert, gravde Ringstad også ned en 50 m lang jordvarmeveksler på ca 1,5 meters dybde.
– Denne jordforvarmeren førte til at lufta inn i veksleren alldri var lavere enn én minusgrad, selv når det var -30 grader ute, opplyser Ringstad.
Samtidig var avkastlufta aldri under + 4 grader, og dermed startet heller aldri det elektriske ettervarmingsanlegget (frostsikringen) på inntaksrøret.
– Den 27. mars 2011 hadde kryssvarmeveksler en virkningsgrad på 89,0%, med jordvarmegjenvinneren 91,1%, opplyser Ringstad og henviser til testdata han har sendt Norsk VVS.
Kryssvarmeveksleren er en vintermodell som drar ekstra fuktighet ut av lufta for å heve luftfuktigheten i huset. Det krever litt energi.
– Men nå på vinteren hever den luftfuktigheten fra ca 20 % til ca 35%, noe som gir atskillig bedre inneklima, poengterer Ringstad.
Forvarme gir betydelig gevinst
Ifølge Ringstads testdata for 12 uker i vinter er ingen målinger av virkningsgrad under 80%, og ifølge Ringstad var ikke den elektriske frostsikringen koblet inn i noen av måletilfellene.
Han understreker at gevinsten ved jordforvarmesystem er betydelig, og viser testdata fra ei januaruke i 2010 som eksempel. Det var den kaldeste perioden han har bodd i huset.
Utetemperaturen ble hevet fra -28 C til -0,8 C.
– Dette er en energigevinst på ca 38 kWh i døgnet. Og avkasttemperaturen var 4,2 C, opplyser Ringstad.
Ventilasjonsanlegg i temperert rom
Han harsett en del ventilasjonsanlegg i Norge som er montert på kaldloft eller loft.
– Dette er en dårlig løsning. Ventilasjonsanlegget bør stå i et vanlig temperert rom og helst i kjelleren slik at det er enkelt å føre jordforvarmerøret rett inn under bakken, mener Ringstad.
Av hensyn til service er det også uheldig å la anlegget stå på loftet.
– Man kan rett og slett glemme det, tror Ringstad.
Han mener også at utbygger må sørge for at vedlikehold av ventilasjonsanlegget blir like viktig og enkelt som renhold av oppvaskmaskinen.
Mer på konferansen
På passivhuskonferansen kommer han til å presentere systemet i detalj, deriblant en rekke måledata.
Kortversjonen av erfaringene lar seg greit oppsummere:
– Jeg er meget fornøyd med min kryssvarmeveksler med få bevegelige deler og bare 600 kWh energiforbruk i året, en innsparing på 2000 kWh i året, fastslår Ringstad.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
