ØRJE: Kravene til varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg er 80 % for yrkesbygg i teknisk forskrift (TEK 10).
Tillegg H i NS3031 beskriver hvordan man skal ta hensyn til frostsikring av varmegjenvinnere og motstrømsvekslere.
– Ut fra dette vil en motstrømsveksler med trykkstyrt avfrostingsfunksjon som gir 80 % virkningsgrad på årsbasis i realiteten bare gi 56 % virkningsgrad, poengterer Knut Skogstad, forretningsutviklingssjef i Flexit.
Dårlig valg
Han er derfor uenig med Exhausto, som i en artikkel i Norsk VVS (se relaterte saker) konkluderer med at man typisk vil velge motstrømsvekslere som fellesanlegg i leiligheter.
– De glemmer at det finnes gode, desentrale løsninger som både gir god komfort og er energieffektive, mener Skogstad.
Flexit har i samarbeid med Sintef i Trondheim jobbet mye med å utvikle effektive varmegjenvinnere. Platevekslere, både kryss- og motstrømsvekslere, ble vurdert opp mot andre løsninger
– Frostsikring av disse kan gjøres mer eller mindre bra, men vil uansett ha behov for tilført energi for å unngå gjenfrysing, understreker Skogstad.
I et norsk klima vil motstrømsvekslere i praksis ha 0 % virkningsgrad så fort utetemperaturen ligger under 0 grader.
Oppgir momentanverdi
Motstrømsvekslere er dominerende gjenvinnerteknologi på kontinentet, og mange oppgir virkningsgrad på opptil 95 %. Skogstad poengterer at virkningsgrad beregnes på mange måter.
– De som oppgir 95 %, tar hensyn til kondensasjonsvarmen som avgis, sier han.
Dermed er denne verdien beregnet som momentanverdi for det gunstigste driftstilfellet for motstrømsveksleren.
95 % blir 55%
Sintef har simulert fuktproduksjon i ulike klimaer på oppdrag av Flexit. Resultatene viser at selv i München opptrer kondensasjonsvarme bare noen få timer i løpet av ett år.
– 95 % blir til 55 % i nordisk klima på grunn av frostsikring, sier Skogstad. Forskjellen mellom roterende gjenvinner og motstrømsveksler blir mindre jo mildere klimaet er.
– I veldig mildt og fuktig klima kan kanskje motstrømsvekslere være bedre – men da må temperaturen aldri være under null, påpeker Skogstad.
Stor feilkilde
Han tror rotorteknologi vil få mer gjennomslag også sørover i Europa fordi beregningen av varmegjenvinning er mer edruelig, og mener det ligger store feil begravet i bruk av feil virkningsgrad.
– Det er fort gjort å hoppe over NS3031 og bruke katalogverdier. Men den feilen kan være større enn hele oppvarmingsbehovet i et passivhus, sier Skogstad.
Du kan lese mer om frostsikre varmegjenvinnere i Flexits artikkel under Innsikt.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
