Forvandlingen av de energigrådige sekstitallsblokkene er umiskjennelig godt i gang; her er gamle balkonger jafset ut, vegger isolert med lag på lag, og de første blokkene har allerede fått på plass nye fasadeplater.
Flere store luft til vann-varmepumper står foreløpig fredelig plastpakket i skogkanten, og ingen tak har fått solfangere ennå. Akkurat solfangere tror mange er noe veldig spesielt, men så langt har det ikke meldt seg noe trøbbel rundt dem.
– Solfangerne vil ligge som et eget system og skal plasseres på taket. Vi bygger egentlig bare noe nytt oppå det gamle, forklarer prosjektleder Thomas Engen Lund hos boligbyggelaget USBL. Derimot er ventilasjonskanaler noe mange beboere allerede har stiftet bekjentskap med; og det har bydd på utfordringer i praksis.
– Ventilasjonen griper veldig inn i den bygningskroppen som allerede er her, og det gir store begrensninger. Da er det viktig å tenke litt utenfor boksen i forhold til løsninger, mener Lund.
Ned fra tak
Allerede i den tidlige prosjekteringen var det mye diskusjoner rundt ventilasjonsløsningene (se Norsk VVS utgave 3). De endte med planer om fire ventilasjonsaggregater på hvert tak. Dette er endret til at de blir satt i kjeller og samlet.
– Det er i utgangspunktet er en veldig bra løsning. Jeg er veldig fornøyd med den forandringen, understreker Lund. Han poengterer at det også er lettere å få høy SFP-faktor på viftene når aggregatene samles på den måten.
– Vi må ha store kanaler, og derfor må ting flyttes ut av boder og sånt. Det blir mer jobb for beboerne, men teknisk sett blir det en bedre løsning, sier Lund. Dessuten mister ikke beboere plass; de som har kanaler gjennom boden, får disponere ekstra areal.
Minimal hastighet
For vedlikeholdet sin del blir det selvsagt også enklere å skifte sju filtre i stedet for 28 som opprinnelig planlagt. Dessuten er det mye enklere å komme til aggregatene i kjelleren enn om de hadde stått nedsnødd på taket.
– I tilegg får vi brukt vannbåren varme på varmebatteriet, i stedet for strøm som opprinnelig planlagt. Det er ikke mye tilskudd som trengs, men det utgjør fortsatt litt, sier Lund. Fra starten var vurderingen at det teknisk sett ikke lot seg gjøre å samle aggregater for hver enkelt blokk.
– Det handlet både om kostnader og om at det ville bli for store kanalføringer og trykktap. Mange av disse trykktapene er veldig små i forhold til de begrensningene bygningskroppen gir, poengterer Lund.
Ingen bortestyring
Endringen av aggregatløsningen skaper trolig ikke problemer for det ambisiøse energiregnskapet for blokkene.
– I utgangspunktet skal det som er satt opp nå, være bedre enn det som var forprosjektert. Men hva vi egentlig får når vi er ferdige, vet vi ikke før driften er i gang, understreker Lund.
Kompromisser
– Har dere gjort noen kompromisser for tekniske løsninger som kan velte energiregnskapet?
– Hovedkompromisset er at bortestyring av ventilasjon måtte bort. Det skulle egentlig være en knapp som man skrur av med motorventil i hver leilighet, forteller Lund. Men for å få til det, måtte både avtrekk og tilluft ha lydfeller. Og lydfeller på avtrekk var nesten umulig i praksis, fordi det er så mange forskjellige kjøkkeninnredninger og løsninger.
– Så det vi har satt opp nå, er mer en tidsplan for styring av ventilasjonen, sier Lund.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
