Urbant mikroklima er i økende grad en utfordring i større byer, og det øker behovet for å tenke helhetlig.
– Måten du bygger på, hvor du bygger og hvordan du orienterer bygget, vil påvirke mulighetene til å bruke fornybar energi i prosjektet ditt. Men det vil også påvirke andre bygninger, understreker Allard. Derfor mener han vi trenger en mer integrert tilnærming til det å vurdere miljøpåvirkning.
– For femten år siden lanserte vi et miljøklassifiseringsverktøy i Frankrike, HQE, tilsvarende britiske Breeam. Da hadde jeg en doktorgradsstudent som jobbet med dette. Nå har jeg en som jobber med et tilsvarende verktøy på distriktsnivå. Jeg er helt overbevist om at vi må og skal i den retningen, sier Allard.
Hilde Kari Nylund
Varmeopphopning
Under sitt foredrag på Landsmøtet i Trondheim viste han tydelig hvilke miljøutfordringer byer står overfor. Mens prognoser for globale temperaturøkninger varierer fra 1.4 °C til 5.8 °C for de neste 100 årene, har byer langt større lokale økninger å hanskes med.
– Det som skjer i byene våre, er enda verre, understreker Allard, som til daglig er professor ved Universitetet i La Rochelle, Frankrike. For urbant mikroklima sommerstid er temperaturøkningene i forhold til omkringliggende områder langt større på grunn av såkalt Urban Heat Island-fenomen.
De oppstår når varme akkumuleres i bykjernen. Mange faktorer påvirker dette; absorpsjon av solenergi og ”smog” som fanger varmen, mangel på vegetasjon, menneskeskapte varmelaster fra blant annet bygninger og transport.
Klart målbart
– Vi kan nå tydelig måle varmeakkumulering i byer. Store byer kan ha seks til sju graders forskjell mellom sentrum og omgivelsene, forteller Allard. I Athen kommer temperaturforskjellen mellom flyplassen og sentrum opp i hele 14 °C. Så varmeakkumuleringen er et høyst reelt problem.
– Løsningen til nå har vært å øke airconditioning. Endringen er dramatisk; i Italia økte for eksempel aircondition med 1000 % fra 1990 til 1997, opplyser Allard. Dette gir selvsagt utslag på energibehov. Flere internasjonale studier har sett på hvor mye energibehovet øker med økende temperatur.
En undersøkelse av ti japanske byer viste for eksempel at energibehovet økte med 5 GW per °C økning.
– Vi prøver å få godt inneklima med aircondition, men øker menneskeskapt varmelast. Så vi er i en ond sirkel, påpeker Allard.
Trenger modeller
Flere strategier kan bidra til å redusere Heat island-effekten i byer. Vegetasjon, bedre materialvalg og kjøligere takfarger er noen av eksemplene han trekker fram (se egen sak).
– Vekselvirkningen mellom urbant mikroklima og bygninger bør styre valg av energistrategi. Men vi mangler eksperimentelle data og modeller for å ta hensyn til disse sammenhengene i designprosessen, understreker Allard.
Blant annet trekker han fram behovet for å utvikle veldig gode modeller som tar hensyn til konveksjon av solenergi i urbane miljøer. Det er også viktig å utvikle ny teknologi som kan integreres i urbane omgivelser. Likevel understreker Allard at det allerede finnes en del alternative strategier.
– Vi trenger mer helhetlig tilnærming, og vi må lete etter løsninger i sammenheng. Ofte trenger vi aircondition uansett, men vi må være smarte nok til å bruke det under best mulig betingelser og unngå det når vi kan.
– Logisk utvikling
Bedre løsninger på systemnivå er en logisk utvikling, ifølge energistrateg Lars Thomas Dyrhaug. Derfor mener han at Francis Allard peker på viktige perspektiver.
– Når vi har gjort en god del med bygg og tekniske innretninger, vil vi være mer opptatt av samfunnsplanlegging og mulighet for å lage bedre miljøer ut fra energimessige betraktninger, sier Dyrhaug, daglig leder i Energi & Strategi AS.
Selv om det skjer mye positivt med by og miljø ut fra andre perspektiver, er det viktigere å få energiperspektivet mer fram.
– Vi må tenke mer integrert og på helhetlige planer. Det betyr ikke bare hva som skal stå hvor, men også hvordan dette skal fungere som en helhet, poengterer Dyrhaug. Han forventer igjen revolusjon innen tettstedsutvikling, men tror vi vil få mer sofistikerte løsninger.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
