Forskere ved IRIS har de to siste årene forsket med mål å redusere risikoen for å bli smittet av bakterien Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg.
- Selv om hovedstudien pågår ennå, har vi allerede kommet fram til flere nyttige resultat. Vi ser tydelig at problematikken rundt legionella er menneskeskapt. Vårt behov for komfort har skapt perfekte vekstbetingelser for legionella, sier Ragnhild Wiik, prosjektleder og forskningssjef ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). I studien har forskerne ved IRIS samarbeidet med Stavanger kommune.
Ny metode
For å få en indikasjon på om legionella er til stede eller ikke, har det vært rutine å bestemme konsentrasjonen av antall levende bakterier i en vannprøve fra dusjen, såkalt totalt kimtall.
- Våre analyser viser at det ikke er noen sammenheng mellom totalt kimtall og tilstedeværelse av legionella. Faktisk har vi funnet at legionella har vært til stede i dusjanlegg med lave totale kimtall. Når legionella først er til stede i høye konsentrasjoner, dvs. mer enn 1000 bakterier pr. ml, er tendensen at det totale kimtallet er lavt, sier Wiik.
For å overvåke legionellavekst i vannsystemer, bør man måle direkte på måling av legionella. Grunnen til at dette ikke har vært praktisert fram til nå, er at standardmetoden for legionellapåvisning er arbeidskrevende og dermed kostbar.
- Vi har utviklet en ny og forenklet metode. I vår metode sløyfer vi bruk av arbeidskrevende bakterieoppkonsentrering som sentrifugering eller filtrering. Vår metode går ut på direkte utsåing av bakteriene i vannprøven på en geleskål, en såkalt agarskål.
Evidens-basert opplegg
I samarbeid med kommunen legger Wiik og kollegaene i IRIS nå opp et evidens-basert opplegg, dvs. basert på vitenskapelige resultat, i forhold til hvordan og hvor ofte man tar prøver. Det er viktig at man sørger for at dusjanlegg er i bruk. Når vann står i ro, fester bakteriene seg og danner lettere biofilm. Dette gjelder også for legionella.
– Man bør sørge for at dusjanlegget er i bruk minst et par ganger i uken, aller helst daglig. På sykehjem kan man ha rutiner for gjennomspyling av dusjen når det går noen dager mellom bruk, sier Wiik. I tillegg er det viktig å tappe ut det første vannet direkte i sluket.
Et viktig resultat fra prosjektet er at det er viktig å koordinere temperatur og bevegelse i vannet.
Skille kaldt og varmt
Nå er de i gang med å se på lange ledninger med temperert vann for å finne frem til mer gunstige løsninger.
– Noe av det vi ser på, er mulighetene for større skille mellom helt varmt og helt kaldt vann. Det er blandingen av disse to som fremmer veksten av legionella, sier Wiik.
Anodisk oksidasjon
Norsk VVS har tidligere skrevet om anodisk oksidasjon, den patenterte metoden for legionellakontroll (Anodix fra Termorens). Enkelt forklart sendes vann gjennom en rør i rør-anode som danner frie radikaler som dreper alle bakterier.
– Hva tror du om denne typen legionellakontroll?
– Jeg har begrenset tro på det. Men siden jeg ikke har prøvd metoden selv, kan jeg ikke uttale meg sikkert. Mange av metodene på markedet (filtrering, varmtvannsspyling, kjemikaliebehandling etc.) er rettet mot å fjerne symptomene, men ikke årsaken, sier hun.
Min mening er at mange av de metodene og produktene som lanseres for å bekjempe legionellasmitte, ikke er godt nok dokumentert. Derfor blir jeg ofte ikke overbevist, sier Wiik.
