Energimerkeordningen
Energimerket går fra karakteren A (best) til G (dårligst)
Energiattesten skal inneholde et energimerke og et oppvarmingsmerke.
Oppvarmingsmerket: Gir andel av oppvarmingsbehovet i et bygg som dekkes av fornybare og klimanøytrale energikilder ut over el.
Oppvarmingsmerket går fra karakteren A (best) til G (dårligst).
Levert energibehov:
Måler energieffektiviteten blant ulike varmekilder.
Vektet energibehov:
Kombinerer energieffektivitet og energikildens miljøvennlighet.
Netto energibehov: Beregner hvor mye energi bygningen trenger, uten hensyn til valg av energikilde.
Energimerkeordningen har vært omstridt helt siden arbeidet med en norsk versjon startet. I oktober fikk Norsk Bioenergiforening (Nobio) gehør for sine protester mot metodikken i energimerkeordningen.
De skrev brev olje- og energiminister Terje Riis-Johansen for å få omgjort innholdet i energimerkeordningen før den skulle tre i kraft 1. januar 2010.
Lobbet hardt
– På tradisjonell måte har vi drevet en god del lobbyvirksomhet. Vi er en av de aktørene som har presset veldig på for å få endret selve ordningen for energimerking, sier Cato Kjølstad i Nobio.
Nobio mener energimerkeordningen bryter med EU-direktivets intensjon – som er å synliggjøre primærenergibruk og CO2-utslipp fra bygningsmassen.
– Bioenergi kommer overraskende og beklagelig svært dårlig ut i den foreslåtte, særnorske ordningen som knapt halvveis oppfyller EU-direktivets intensjon, fremholder Nobio.
Levert energi
Utfallet skyldes at levert energi legges til grunn for ordningen. Levert energi tar ikke hensyn til systemvirkningsgrad til eksterne energisystemer, bare interne.
Dermed favoriserer ordningen elektrisitet, varmepumper og solvarme i forhold til bioenergi og fjernvarme.
NoBio mener dette er i strid med det både regjeringen, klimaforlikspartene og EU ønsker med energimerkeordningen.
– Bruk av levert energi som grunnlag for energimerket vil innebære at energieffektive bygg med ny, effektiv biokjel ikke vil kunne oppnå et godt energimerke, mens bygg med varmepumpe, selv dårlig isolerte bygninger, kan framstå som svært energieffektive og få et godt energimerke, sier Kjølstad.
Helomvending
I etterkant av Nobios brev ble den endelige innføringen av energimerket altså utsatt seks måneder. Verktøyet ble tilgjengelig fra 1 januar, men det skal kvalitetssikres og videreutvikles.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen lover bedre utfall for bio når ordningen iverksettes fra 1. juli.
– I første omgang tar vi nå grep i forhold til at vedovner kommer bedre ut i forhold til oppvarmingsmerket, og i tillegg skal vi sørge for at oppvarmingsmerket likestilles med energimerket, sa Riis-Johansen til Dagens Næringsliv i desember.
Disse grepene blir del av en prøveordning som skal gjelde frem til sommeren. Men det er ennå ikke klart om grunnprinsippet for ordningen skal endres.
Metodikken må forbedres
Alt er bedre enn levert energi, mener Nobio. Selve metodikken skal forbedres før den endelige modellen blir lansert.
– Slik vi ser det, er alt bedre enn levert energi. Med denne beregningsmodellen kommer klimavennlig bioenergi dårlig ut, noe som er i strid med det man egentlig ønsket seg, mener Kjølstad.
Nobio håper at energimerkeordningen skal basere seg enten på vektet levert energi, eller en nettoenergiordning.
Med netto energibehov er det essensielt at oppvarmingsmerket blir obligatorisk og gis like stor betydning som energimerket.
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
