KIRKENÆR: Knas, knus, spytt ut. Det er ikke akkurat bare småspiker som suser ut av gapet til oppflisingsmaskina ute på tomta hos Solør Bioenergi.
Maskina mates med forurenset tre; et stykke trykkimpregnert hagegjerde her, et par utrangerte stolper der, og så noen skikkelig saftige jernbanesviller.
En diger magnet sørger for å skille ut metallet i en egen skraphaug, hvor vaiere og vridde metallremser klunker om kapp med tunge, rustne bolter og beslag.
Eneste konsesjon
Oppfliset trevirke føres videre med et transportbånd og faller ned som store hauger flis med smak av kreosot og mer til. Flishaugene forsyner et 10 MW stort kraftvarmeverk.
– Vi er de eneste i Norge som har konsesjon til å produsere kraft og varme av forurenset tre, forteller daglig leder Hans M. Moss i Solør Bioenergi.
Slike konsesjoner kommer selvsagt ikke av seg selv når brenselet inneholder forbindelser som kreosot og CCA.
Dyrt betongdekke
Første stopp når resttrevirket ankommer tomta er lagringsplassen.
– Her er det investert et titalls millioner i betongdekke, membraner og rensestasjon for overflatevann, opplyser Moss.
Denne delen av anlegget håndteres av selskapet Solør Gjenvinning AS. Alt overflatevann må via oppsamlingskummer og inn i rensestasjoner før vannet kan slippes ut til det kommunale avløpsnettet.
Røkgass-rensing
Dessuten kan selvsagt ikke forurenset flis forbrennes på standard vis.
– Vi har rensing i energianlegget; et røkgass-renseanlegg konstruert for avfallsforbrenning. Dessuten har vi mer krevende askehåndtering fordi asken må sendes til varig spesialdeponi, sier Moss.
Det gir betydelig større driftskostnader enn å fyre med rent skogstrevirke.
Anlegget forbrenner ca 26.000 tonn resttrevirke årlig. Forbrenningen gir 5 til 6 prosent aske.
Betalt råstoff
Den store gevinsten ligger selvsagt i at anlegget får betalt for å ta i mot brenselet. Det har også ført til at Kirkenær kan skilte med Norges eneste kraftvarmeverk basert på trevirke.
– Strømprisen er fortsatt såpass lav at vi må ha betalt for brenselet for å kunne produsere el, poengterer Moss.
Anlegget til datterselskapet Solør Energi har kapasitet på om lag 2 MW elektrisitet og 8 MW varme, samlet årlig produksjon er ca 80 GWh.
Selvforsynt
Elektrisiteten går primært til å dekke behovene til de ulike datterselskapene; blant annet bruker kraftvarmeverket en god del strøm. En annen kunde holder til på samme industritomt, mens overskytende elektrisitet selges til Eidsiva Energis nett.
Termisk varme håndteres av datterselskapet Solør Fjernvarme, som blant annet forsyner en rekke kommunale bygg som rådhus og alders- og sykehjem.
DENNE ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I NORSK VVS UTGAVE 10-2009
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
