ASKIM: I dag stiller myndighetene i liten grad konkrete krav til isolering av ventilasjonsanlegg og røranlegg.
– Forslaget til ny teknisk forskrift som er på høring, har derimot et eget punkt som tar med isolasjon av kanaler, forteller Stene.
§ 10-6 i forslaget fastslår at ”Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap”. Stene synes det er positivt at kanaler også er tatt med.
– Men fortsatt er kravet lite konkret for ventilasjonskanaler, påpeker han.
Matte monner
Stene trekker fram flere grunner til å isolere også ventilasjonskanaler tilstrekkelig:
– VVS-installasjoner kan avgi varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov, og som igjen kan medføre et kostbart kjølebehov, sier Stene.
Han poengterer også at temperaturen på underkjølt luft bør holdes stabil i hele sin lengde, at temperaturen i kanaler som går i varme omgivelser ikke bør bli oppvarmet, og at inntakskanaler med kald uteluft som passerer varme rom ikke kondenserer.
Sparer kjølemaskin
Dette illustrerer han med et kjøleeksempel; en 100 meter lang sirkulær kanal, 800 mm diameter, hvor lufthastigheten er 5 m/s, innløpstemperatur er 14 °C og omgivelsestemperatur er 25 °C.
– Ut fra en 50 mm lamellmatte av mineralull som isolering beregnet jeg utløpstemperaturen til 14,4 °C, en økning på kun 0,4 °C, opplyser Stene. Det tilsvarer et gjennomsnittlig kjøletap på 14 W/m.
– Uisolert ville temperaturen økt med 2,4 °C, og da må kjølemaskinene jobbe mye hardere, fastslår Stene.
Ukjent standard
Gjeldende teknisk forskrift (TEK 07) krever isolering av rør og lagringsopplegg for varmtvann på en ”økonomisk forsvarlig måte”.
– I likhet med krav til ventilasjonskanal er dette lite konkrete, påpeker Stene.
Han opplyser at det finnes en standard for å beregne energiøkonomisk isolasjonstykkelse.
– Den er fra 2003, men det er mange som ikke kjenner til den, sier Stene.
God gevinst
Stene har beregnet økonomiske konsekvenser av å isolere tilstrekkelige i et konkret industrianlegg (Se tabellen).
– Der var varmetapskostnadene med uisolert røropplegg 92.000 kroner i året, opplyser Stene.
Isolering med 20-60 mm Glava rørskål ville koste ca 80.000, og senke kostnaden for varmetap til 11.000 kr årlig. Tilbakebetalingstiden er dermed på bare ett år.
– For anlegg som er noe isolert, vil den bli lengre, vedgår Stene, men poengterer at det uansett ikke er vanskelig å se lønnsomheten i å isolere bedre. Under Driftskonferansen i oktober vil han presentere flere konkrete eksempler på lønnsomhet.
FAKTA: Isolasjonsgevinst
Regneeksempel fra et konkret industrianlegg:
Temperatur i rør 70°C
Omgivelsestemperatur 20 °C
Rørdimensjon 18-140 mm
Total rørlengde 714 m
Driftstid 8 md/år
Energipris 50 øre/kWh
Varmetapskostnad uisolert anlegg 92.000 kr/år
Totalkostnad for isolering 80.000 kr
Varmetapskostnad isolert anlegg 11.000 kr
Årlig besparelse 81.000 kr
Kilde: Henrik Stene
DENNE ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I NORSK VVS UTGAVE 9 2009
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
