Isoleringskvaliteten til fjernvarmerør blir dårligere i løpet av rørenes levetid, og slik øker varmetapet på vanlige rør i størrelsesorden 10 til 30 %.
Men det langsiktige perspektivet blir sjelden vektlagt under prosjektering.
– Veldig mange konsulenter og byggherrer ser bort fra levetidskostnader og hva som skjer med fjernvarmerør etter mange år i bakken, mener daglig leder Jo Helge Gilje i SGP Varmeteknikk.
Lite fokus
Prosjektingeniør Torstein Aanerud hos Varmeteknikk er hjertens enig.
– Verken rådgivere eller byggherrer legger særlig vekt på varmetap og eldingsprosess over tid, sier han.
I noen forespørsler fra enkelte konsulenter legger de noen kriterier for varmetap.
– Men generelt er det lite fokus på dette, mener Aanerud.
Vil ikke betale
Fjernvarmerør leveres vanligvis i tre ulike isolasjonsklasser med ulik tykkelse på isolasjonen. Kostnaden ved å øke isolasjonen er ca 15 % for hvert trinn for Starpipe-rørene fra Varmeteknikk.
Ifølge SGP er Logstor-rør fem-seks prosent dyrere for hver isolasjonsklasse.
– Selskapene er i liten grad villige til å betale for ekstra isolasjon. Med de energiprisene vi har i dag, og med levetiden på rørene, er det ikke tvil om at det er fornuftig å velge bedre isolasjon, mener direktør Øivind Danielsen hos Varmeteknikk.
Lave priser og høy T
Han tror lite oppmerksomhet rundt isolasjonsegenskapene er mye knyttet opp mot at energien foreløpig er forholdsvis billig i Norge.
Det tror han også har preget utviklingen i Norge. Han poenterer at det i Danmark er vanlig å sende de vannet med 80-90 grader ut fra anleggene.
Sverige har alltid varmet til 120 C, og hatt ekstra isolering.
– Da vi begynte i Norge, var vi veldig påvirket av svenskene. Jeg tror det skjedde på grunn av lave energipriser. Vi valgte en mellomløsning med temperatur som i Sverige, men uten ekstra isolering, sier Danielsen.
Kortsiktig
Gilje trekker fram priser og kortsiktighet som forklaring på at isoleringsegenskaper ikke prioriteres.
– For eksempel har anlegg som produserer varme fra avfall ekstremt lave produksjonskostnader. Det betyr at produksjonskostnad som varmetap er forholdsvis liten, poengterer han.
Dermed vil det ikke være bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i ekstra isolering – på kort sikt.
– Mange tar ikke hensyn til at varmetap kan bety at de når produksjonstaket tidligere, og dermed må investere i økt produksjonskapasitet på et tidligere tidspunkt enn med mindre varmetap, forklarer han.
Tydelig lønnsomt
Gilje har et konkret eksempel som viser gevinsten ved å investere ekstra i isolasjon. Et gassdrevet nærvarmeanlegg fikk tilsendt feil isolasjonsklasse, nemlig klasse 1 i stedet for klasse 2.
SGP og Logstor tilbød kunden å kompensere for energitapet, for å slippe å sende rørene tilbake og riktige rør opp fra Danmark.
Kunden regnet på dette for en periode på ti år. Da viste det seg at kompensasjonen ville bli større enn verdien på rørene.
– De tok kanskje i litt ekstra på energiprisene siden regnestykket gikk den veien, men vi syntes ikke det var helt urimelig. Det var uaktuelt å betale ekstrakostnaden, så anlegget endte med serie 2-rør til slutt, forteller Gilje.
Selv om ordren ikke var så stor - om lag 200.000 kr - viser eksempelet at den ekstra investeringen tjenes inn.
– Enova burde støttet ekstra isolasjon av rørene, for eksempel med progressiv støtte for ulike isolasjonsklasser. I praksis betyr varmetap at man må tidligere inn med spisslast som gass eller olje, poengterer Gilje.
DENNE ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I NORSK VVS UTGAVE 12 2008
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
