Agenten i de høyteknologiske GlassX-vinduene er en enhet som absorberer solvarme og lagrer den, og så frigjør energien som behagelig varme.
Enheten består av et salthydrat som endrer fase, et såkalt Phase Change Material (PCM).
– Materialet lagrer energi når det smelter, og frigjør denne energien når det avkjøles og går over i krystallfasen igjen, forklarer markedssjef Christian Spitta i GlassX.
Smelter ved romtemperatur
Materialet er konstruert slik at det smelter ved temperaturer mellom 26 og 30 °C.
– Vi mener dette er den beste temperaturen for bygninger, for 26°C er behagelig for mennesker, poengterer Spitta.
Lavere smeltepunkt ville dessuten gjort det vanskeligere å kjøle PCM-en ved å stråle varme inn i bygningen.
Passivt kjølesystem
Prismene er konstruert for å reflektere stråler som faller inn med mer enn 40°.
– Et 2 cm tykt PCM-panel er sammenlignbart med 20 cm betong, og det bremser byggets termiske oppførsel. Det flater ut temperaturtopper inne om sommeren, og gir også bygget jevnere termisk oppførsel om vinteren, sier Spitta.
Erstatter vegg
Med så mange egenskaper i ett element er resultatet naturlig nok tungt; ca 90 kg/m². Målt mot 500 kg/m² for betong er det ikke så ille, og Spitta mener den sammenligningen er mest relevant.
– Disse vinduene er mer en erstatning for vegg enn for andre vinduer, mener Spitta.
Lavenergi-bygninger trenger 40-45 cm tykke vegger for å få lav nok u-verdi med vanlig isolasjon.
– Våre elementer er 80 mm tykke, og kan brukes i rene glassfasader, poengterer han.
Les mer om Glass X i pdf-dokumentet nedenfor. Artikkelen ble publisert i Norsk VVS utgave 9 2008.
