Hvordan man kan oppnå større energieffektivisering i bygg: Dette var temaet da kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterte byggebransjen og andre interesserte til seminar.
– Et av de sterkeste virkemidlene for energieffektivisering i nye bygg er bygningsloven med forskrifter, understreket Kleppa.
Hvor mye strammere?
Hennes spørsmål til bransjen var hvor mye myndighetene bør stramme kravene i neste runde. Som et ledd i Klimaforliket har myndighetene varslet at passivhus skal vurderes som standard innen 2020.
– Er passivhus et realistisk mål for alle nybygg innen 10 år? Det kommer an på hvor en spør, sa Kleppa.
Tenk litt!
Hun poengterte at det etter hvert har kommet noen eksempler som viser at det er fullt mulig å oppnå passivhus, blant annet Løvåshagen i Bergen.
– Selvfølgelig er det noen barrierer også. Nå ser jeg at flere i salen allerede har begynt å riste på hodet. Det kan dere gjerne gjøre for meg, men vær med en time eller to framover og tenk litt, oppfordret Kleppa i sitt åpningsinnlegg til et hundretalls bransjefolk.
Statsråden poengterer at dette handler både om kompetanse og kroner.
– Mange utbyggere vil påstå at lavenergi- og passivhusbygg er kostnadskrevende. Forskere som Tor Helge Dokka ved Sintef vil si at det ikke trenger å være dyrt så lenge man planlegger godt og gjør de rette tingene, sa Kleppa.
Passivhus dyrere
Erfaringer fra Østerrike tilsier at passivhus ikke trenger å koste mer, ifølge leder Berit Rusten i NAL Ecobox.
– Foreløpige erfaringer i Norge tilsier at det er fem til ti prosent dyrere å bygge passivhus. Det offentlige bør i større grad være villige til å dele den økonomiske merutgiften med utbygger, sa Rusten.
Skjerp kravene
Det er ikke olje- og energiministeren særlig villig til.
– Hvis staten skulle ta ekstraregningen, vil det bli et omfattende og dyrt system. Det som må til, er at vi sier du ikke får lov, hevdet Riis-Johansen.
Rusten er helt med på det.
– Forskriftskravene må skjerpes, og dere må være tydelige. Jeg tror skjerpede krav er en sterk drivkraft for å få opp kompetansen i bransjen, sa hun.
Innfør direktiv
Kompetanse er også viktig for Lavenergiprogrammet, som til nå har hatt 1100 med på kurs om ny teknisk forskrift. Leder Guro Hauge etterlyser forutsigbare og langsiktige krav.
– Å vurdere passivhus betyr usikkerhet knyttet til kravene. Da får vi ikke styrket konkurransekraften til de bedriftene som ligger foran, hevdet Hauge.
Hun oppfordret for øvrig olje- og energiministeren til å innføre EUs energitjenestedirektiv før valget.
– Der må vi sette mål for energieffektivisering og lage en handlingsplan for hvordan vi konkret skal oppnå målene, poengterte Hauge.
DENNE SAKEN BLE FØRST PUBLISERT I NORSK VVS UTGAVE 5 2009
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
