ÅLESUND: Den reviderte versjonen av bygningsenergidirektivet har skjerpet kravene på en rekke områder, slik vi tidligere har omtalt i Norsk VVS. EU-parlamentet behandlet direktivet i vår, og bidro ytterligere i samme retning.
– Generelt er parlamentets krav strengere. Det er mer politisk vilje i parlamentet enn i kommisjonen. Europeiske politikere legger stor vekt på energieffektivisering og tiltak for å beskytte klimaet, understreker Seppänen.
Stor handlingsvilje
At medlemslandenes representanter har vært med på å vedta skjerpelser, sier mye om handlingsviljen.
– Når du er ansvarlig for å implementere krav i nasjonalt lovverk, er det enda mer utfordrende og vanskelig å akseptere innskjerpinger, påpeker Seppänen.
Han jobber for Rehva (European Federation of Heating and Air-conditioning Associations) i Brussel, og er redaktør for Rehva Journal og professor emeritus.
På VVS-foreningens landsmøte i Ålesund snakket han om EU-direktiver som er viktige for vvs-bransjen – deriblant bygningsenergidirektivet.
Livssyklus-krav
En av EU-parlamentets innskjerpinger som vil påvirke vvs-bransjen sterkt, handler om å legge byggets levetid til grunn for vurderinger.
– Livssykluskostnader er et viktig prinsipp for å sette krav, forteller Seppänen.
Valg av tiltak for å bedre energieffektivitet må være basert på livssyklusanalyse. Poenget er å få lavest mulig livssyklusverdi. Da må du beregne investeringskostnad og driftskostnad.
– Parlamentet vektla driftskostnader veldig sterkt. Det er faktisk veldig viktig for hele vvs-industrien, for det gir større motivasjon til å velge løsninger som er bra for hele livssyklusen til bygget, mener Seppänen.
Systemytelse
En annen viktig endring er mer vekt på systemytelse.
– Vurderinger handler ikke lenger om bygningen som helhet, men også om tekniske systemer. For eksempel gjelder det varmesystem, airconditioning-systemer og ventilasjonssystemer, forklarer Seppänen.
Og da er ikke bare effektiviteten til en kompressor eller en vifte viktig, men også hvordan man kan redusere behovet for kjøling.
– Vi har jo tenkt på samme måte om varmesystemer; hvordan vi kan redusere oppvarming med bedre isolasjon av vegger og vinduer.
Dette gjelder kjøling, men i framtida også for ventilasjon, presiserer Seppänen.
Han mener denne endringen er viktig for bransjen.
Smartere kontroll
EU-parlamentet har også vektlagt mer intelligent kontroll av energisystemer; med måleutstyr og styresystemer (building energy management systems).
– Jeg ser dette som veldig viktige temaer, poengterer Seppänen.
Tydeligere krav til null-energibygninger
Veikart for null-energibygninger er et annet sentralt tema.
– Hvert medlemsland skal beregne prosentandelen av lavenergiboliger, passivhus og nullenergi-bygninger som vil bli utviklet i årene framover, forklarer Seppänen.
Dette temaet var med i den reviderte versjonen, men parlamentet har gjort det tydeligere og strammere enn i forslaget.
Bedre energisertifikat
Energisertifikater er et velkjent tema – og her kommer parlamentet også med endringer.
– Sertifikatene skal ikke lenger bare vise hvordan bygget bruker energi, men også vise hvordan energibruken kan forbedres.
De skal også vise hvordan en bygning står i forhold til andre bygninger av samme type. Dette setter mye strengere krav til det tekniske innholdet i energisertifikatet, sier Seppänen.
Verktøy til forbedring
Endringen betyr at energisertifikat i langt større grad kan brukes til benchmarking, og blir i større grad et verktøy som eiere kan bruke til å forbedre bygget.
Dessuten skal en viss andel energisertifikater sjekkes av en uavhengig instans.
– Det later til å være et problem i hele Europa at det i mange tilfeller er for enkelt å lage sertifikater; det blir ikke gjort profesjonelt.
Dette var det opprinnelige målet med sertifikatene, og nå blir det et krav, forteller Seppänen.
Dette er framtida!
– Hva er hovedbudskapet til bransjen nå?
– At dette er framtida. Antakeligvis vil ikke det nye direktivet bli endelig vedtatt i år på grunn av valg. Men industrien burde reagere og dra fordel av den politiske situasjonen og viljen som rår nå. Industrien bør utvikle passende produkter; ikke bare industriprodukter, men også tjenester, sier Seppänen.
Penger og tiltak kommer
Han er også opptatt av at den politiske viljen vil bli fulgt opp med midler.
– Det kommer en mengde handlingsplaner for å støtte tiltak for energieffektivisering. Finansielle instrumenter er under utvikling, og penger vil bli tilgjengelig. Dette er veldig tydelig fra de siste diskusjonene i parlamentet, konkluderer Seppänen.
FAKTA: Høydepunkter i parlamentets endringer
• kWh/m2 krav for primærenergi
• Livssykluskostnader er et viktig prinsipp for å sette krav
• Felles metode for energiberegning
• Mer vekt på fornybar energi – også varmepumper
• Mer praktisk informasjon i energisertifikater
• Mer vekt på tekniske systemer, inkludert energistyresystemer for bygg og
intelligent kontroll og måling
• Plan og oppfølging av programmer for nullenergi-bygg
• Alle nye bygg skal være null-energibygg innen 2018
• Medlemsland skal utvikle økonomiske insentiver og planer for finansiell
støtte
• Aircondition-inspeksjoner er utvidet til ventilasjonssystemer og kontroll av
luftstrømmer
DENNE ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I NORSK VVS UTGAVE 7 2009
Klikk her for å bestille abonnement på Norsk VVS
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
